Trine Lise Olsen fra Indre Billefjord i Porsanger i Finnmark vant torsdag den 19. november finalen i NRK1 programmet "Den norske humor". Det var tre finalister i torsdagens sending hvor seerne nå skulle avgjøre hvem vant. Trine Lise konkurrerte mot Fredrik Steen og Per Erik Skogan.
- Det er en drøm som går i oppfyllelse. Å få gjøre noe sånt som dette har vært topp tre blant drømmene mine hele livet, fortalte hun til nrk.no
etter sendingen.
Trond-Viggo Torgersen sier at - Får Trine Lise dyrket dette talentet videre, kan hun bli en virkelig god humorist.
Bildet: Trine Lise Olsen i en av sine figurer hun presenterte i programserien "Den norske humor"
Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen (Ap) er igjen politianmeldt, denne gang for gjentatte brudd på lakselusforskriften, skriver Nordlys. Det er tre av Sinkaberg-Hansens oppdrettsanlegg i Namdal som har høyere lusetall enn tillatt.
Fiskeriministeren er anmeldt av Norges Miljøvernforbund (NMF)for ikke å bruke lovverket hun er satt til å forvalte. Leder i NHF sier til avisa at:
- Fiskeriministeren har direkte fordeler av å ikke gjøre dette.
En rekke medier skrev 7. oktober om norske energiselskapers satsing på fibernett. Flere påstander ble fremsatt som gir et lite nyansert bilde av fiberutbyggingen som gjøres i regi av norske energiselskap. Det er derfor behov for noen oppklaringer om denne satsingen.
I artikkelen påpekes at mange av de nye fiberselskapene er små, og det påstås at de aldri vil kunne bli lønnsomme. Sammenlignet med flere av konkurrentene (som del-statseide Telenor) er fiberselskapene små. Det artikkelen ikke nevner er at svært mange av energiselskapene som bygger ut fiber har funnet sammen i et partnerskap rundt merkevaren Altibox. 35 ulike fiberselskap (hovedsakelig energiprodusenter) samarbeider om Altibox.
Altibox partnerskapet er i dag Nordens største leverandør av fiberkabel. Nær 150.000 hustander og bedrifter i Norge er i dag koplet opp på fiber gjennom partnerskapet, og ytterligere 35.000 har signert kontrakt. Det leveres ca 1.300 nye kunder pr uke. Dersom omsetningen i partnerskapet konsolideres er Altibox Norges tredje største bredbåndsaktør innenfor privatsegmentet. Altibox leverer alle sine produkter (bredbånd, TV, telefoni, sikkerhetsprodukter etc.) på en internettbasert leveranseplattform med fiber som bærer og kan dermed tilby kundene produkter og muligheter som ikke kan leveres på tradisjonelle plattformer. Partnerskapsmodellen sikrer lokalt eierskap og nærhet til kundene, samtidig som modellen gir stordriftsfordeler.
Gjennom samarbeidet er det eksempelvis mulig å oppnå gunstige avtaler med teknologileverandører og med de store tv- og filmselskapene. Altibox hadde blant annet styrke til å sikre sine kunder tilgang til alle kampene fra Tippeligaen i flere år fremover. Gjennom samarbeidet skapes innhold som ingen av enkeltselskapene kunne klart på egenhånd.
Fiberkabelen er en viktig del av framtidens kommunikasjonsinfrastruktur. På samme måte som strømnettet, er infrastruktur for bredbånd en del av bærebjelkene i det norske samfunnet. Vi har bare så vidt begynt å ta i bruk mulighetene. Stadig flere tjenester vil transporteres eller løses over fibernettet. Kapasitetsbruken hos den enkelte kunde i Altibox partnerskapet har siden 2002 økt med 40 prosent per år. I dag er fiberkabelen viktig for internett, digital tv og fasttelefon uten tellerskritt. Altibox har i tillegg begynt å knytte alarmtjenester og mobiltelefonen til fibernettet.
I Fornyings- og adminstrasjonsdepartementets rapport Bredbånd 2.0 (publisert juli 2009) anslås at det vil være behov for en betydelig økt satsing på fiber dersom Norge i 2015 skal være en ledende bredbåndsnasjon. Det anslås at opptil 35 prosent av landets husstander vil ha fibertilknyting. Dette tilsvarer ca. 800.000 husstander. I dag har ca. 190.000 husstander fibertilknytning og ca. 80 prosent er levert av Altibox. Motivasjonen til aktører som leverer sine tjenester på andre bærere til å investere tungt i fiber er liten. For disse er det økonomisk sett vesentlig gunstigere å kapitalisere på eksisterende infrastruktur. Dersom fiber og de tjenestemuligheter denne gir skal tilgjengeligjøres for store deler av det norske markedet må andre enn de etablerte aktørene gjøre dette. De regionale og lokale energiselskapene som satser på Altibox ser dette som en viderføring av sin rolle som leverandør av kritiske infrastrukturtjenester til befolkningen i sine områder.
Energiselskapene har bygget infrastruktur i over hundre år. Nå legges fiberkabelene i de samme grøftene og til de samme kundene, men Altibox produktet er bare begynnelsen. I framtiden vil fiberkabelen være viktig for å styre energiforbruket i hjemmet og bli en viktig del av infrastrukturen som sikrer energieffektivisering og bidrar til et viktig miljømål framover. Slik kobles fiberkabelene og strømkablene sammen. Områdene hvor fiberkabelen fra Altibox-partnerne er lagt har et av verdens beste bredbåndsnett, og ennå er bare en liten brøkdel av kapasiteten tatt i bruk. Fiberkabelen vil levere mye mer i årene som kommer. Ikke uten grunn ble årets Nobelprisen i fysikk tildelt oppfinneren av den fiberoptiske kabelen. Nettopp på grunn av den optiske fiberen overlegne evne til å transportere enorme mengder informasjon i høy hastighet over lange avstander. Nye forretniningssområder krever investeringer. Ved bygging av ny infrastruktur vil regnskapsresultatene nødvendigvis være svake i utbyggingsperioden. Når investeringsperioden er over vil disse selskapene raskt få positive kontantstrømmer og resultater. Investeringene energiselskapene har gjort på fiber er langsiktige og vil gi god avkastning for eierne samtidig som befolkning og næringsliv i selskapenes områder får tilgang til verdens beste kommuikasjonsinfrastruktur.
Internasjonalt er det flere som har forstått fiberens forretningsstrategiske betydning. Verdens største telecomselskaper med kortsiktige krav til avkastning investerer nå store beløp i fiber som får det samlede investeringsnivået i Altibox til å fremstå som småpenger. I flere land har også statlige myndigheter startet storstilte investeringsprogrammer for å sikre en kommunikasjonsinfrastruktur som antas å ha stor betydning for nasjonens verdiskapningsevene og konkurransekraft.
Rent forretningsmessig må energiselskapenes investeringer her sees som lønnsomme, i tillegg gir de et vesentlig bidrag til innbyggerne og bedriftene i sine områder og til regionenes og nasjonens konkurransekraft og verdiskapning.
Pressemelding – Scansat satser på Melodi Grand Prix
Scansat favner Europa
Scansat fortsetter Melodi Grand Prix- suksessen fra i fjor. Hittil i år har Scansat sin egen Melodi Grand Prix- redaksjon hatt fyldige dekninger fra både den norske og svenske kvalifiseringen. Nå er det tid for Helsinki og den store konkurransen mellom hele Europa.
Gigantarrangement
I 2006 hadde vi stor suksess med live reportasjer fra den internasjonale finalen i Aten. I år har vi vært til stede under flere av de nasjonale finalene, både i Norge og Sverige, og nå er vi klare for Helsinki og den internasjonale semifinalen og finalen i mai. I fra disse vil vi ha live reportasjer, samt løpende oppdateringer på nettstedet scansat.no. I år har vi i tillegg til dette også webtv- intervjuer. Videointervjuer med artister og andre involverte har vært en stor suksess siden den norske finalen i februar. Intervjuene fra den svenske finalen i mars har slått enda bedre an, og vi får stadig flere tittere på videoene som publiseres via YouTube.
Vi har allerede hatt en fyldig dekning av blant annet de nasjonale kvalifiseringene, og sikter nå enda høyere mot den internasjonale finalen. Det hele skal avgjøres en hektisk uke i mai. 10. mai er det duket for semifinale i Helsinki, hvor Norge må kvalifisere seg, før det den 12. er klart for selve finaleshowet i verdens største musikkonkurranse. Konkurransen engasjerer ikke bare Europa, men også deler av Afrika, Amerika og USA og er i så måte en av verdens største mediahappenings.
Redaksjonen
MGP- redaksjonen i Scansat består av Thomas Heinonen, som har jobbet med Melodi Grand Prix på flere plan. Han har bidratt med egenkomponerte låter, og som journalist, blant annet for kanal 24 og nå Scansat.
I tillegg til Heinonen har Scansat også fått med seg Lene Tønnessen som er relativt fersk i Grand Prix- sammenheng, men som har jobbet for ulike lokalaviser. Hun debuterte som GP- reporter i Aten i fjor, hvor hun representerte lokalavisen Sydvesten. Til daglig jobber hun i Budstikka, lokalavisa for Søgne og Sogndalen.
Finaleuka
Scansat vil være på plass i Helsinki under hele finaleuka og vil oppdatere lyttere og lesere på alt som er verdt å vite om Eurovision Song Contest. Vi vil ha intervjuer med kjente og ukjente artister, rapporter fra prøver og arrangementene som er i tillegg til konkurranser og annen moro.
Vårt mål er ikke mindre enn å være best på ESC i Norge.
På scansat.no vil du finne kule artister og alt som er verdt å vite om Melodi Grand Prix nasjonalt og internasjonalt.
For mer informasjon, kontakt oss i Scansat:
Ansvarlig redaktør:
Arnt H. Gunstead, tlf +47 928 49 258, epost arnt@scansat.no
Redaksjonen:
Thomas Heinonen, tlf. +46 736 21 0043, epost thomas@scansat.no
Lene Tønnessen, tlf: +47 916 49 679, epost lene@scansat.no
Pilotene i SAS Braathens-flyet (sannsynligvis en Boeing 737 NG) reduserte høyden resolutt da alarmen «Decent, decent NOW!» ble uttalt fra et automatisk overvåkningsanlegg i cockpit. De hadde steget for rask fra Bergen lufthavn Flesland og lå på kollisjonskurs med et mindre tomotors Piper-fly. Hendelsen fant sted kort tid etter avgang 5. juni i fjor.
Ifølge rapporten fra Havarikommisjonen etter hendelsen var det snakk om 600 meters høyde og rundt 20 sekunder som sto mellom en trygg flygning og mulig katastrofe.
Trygt å fly
Slike hendelser skal etter blandt annet SAS Braathens interne og proffesjonelle rutinger ikke skje. Det er mange sikkerhetsventiler og systemer som kan stoppe potensielt farlige situasjoner innen luftfarten og dette systemet, som heter TCAS II, er et av de. Systemet er påbudt i alle passasjerfly i den størrelsesorden f.eks SAS Braathens og Widerøe benytter. Systemet fungerer ved å sammenlikne transpondersignaler (radiosignaler) fra flyene og beregne posisjonen til begge flyer i en gitt periode fremover. <> er en av de siste advarslene før det er en reell fare for kollisjon i lufta og betegnes følgelig som alvorlig. Datasystemene (TCAS II i dette tilfellet) er utviklet til å gi entydige innstrukser til crewet i cockpit med en klart forståelig og kraftig menneskestemme som det ikke er mulig å ta feil av slik at pilotene har relativt god tid til å deaktivere autopilot og foreta en kontrollert og veloverveid unnamanøvrering.
Kommisjonen gransker og anbefaler
Havarikommisjonen bruker betegnelsen «betydelig hendelse», men påpeker at det mindre Piper-flyet ville hatt mulighet til å gjøre unnamanøver dersom de to flyene hadde fortsatt på kollisjonskurs.
I løpet av den siste uken har to ulike Dash 8 Q400 fly knekkt understellet under normale landinger. Alle fly av denne typen er satt på bakken med øyeblikkelig virkning. Danske luftfartsmyndigheter jobber på spreng med å finne ut årsaken til ulykkene.
TROMSØ: Flygerne fikk i det ene tilfellet indikasjon på utilstrekkelig sikring / låst understell og valgte en såkalt sikkerhetslanding med ordninært redningsmannskap tilstede. Nå konkluderer danske myndigheter med rustne mutre. Den første hendelsen skjedde på Aalborg lufthavn for ei uke siden. Da fikk personellet ombord indikasjon på problemer med understellet og var forberedt på hva som kunne skje. Ulykken førte ikke til personskader men flyet blir sannsynligvis regnet som totalvrak og kan ikke brukes mer.
Myndighetene og selskapene uenige
Myndighetene i Danmark undersøker nå hva som kan være årsaken til det som har hendt. For to dager hendte nøyaktig samme ulykke i Vilnius med en til SAS-maskin. Flygesjef, Ola Reinholdt i SAS forteller at det foreligger en intern rapport om hendelsen. Media kaller den hemmelig mens flygesjefen i SAS forsvarer dette med at de bruker den til konstruktiv reorganisering av den tekniske organiseringen i SAS. Det har også vært diskutert om pilotene har fått for liten trening på selve flytypen, spesiellt med tanke på abnormale situasjoner og krisisituasjoner.
Må ikke blande sammen med 100 og 300
Widerøe trafikkerer blandt annet tungt med Dash 8 100 og 300 i Nord-Norge og ellers rundt om i landet. Disse må ikke forveksles med Dash 8 Q400 da disse flyene ikke har flere likheter enn navnene. Dash 8 100 og 300 er nokså like mens 400 versjonen er den lengste som kan frakte ca 70 passasjerer. Det har vært flere problemer med disse flyene siden de ble satt i drift og SAS Danmark innrømmer at de har lav teknisk regularitet, noe som på et mer folkelig språk vil si at de har vært relativt mye plaget med flyene. Mer enn de normale avvik som kan forventes.
På fredag skal videre planer for Q400 trafikken i Norge være klar.
Denne helgen er for tilhengere av fenomenet Scansat satt av til feiring. Den folkekjære satelittradioen feirer sitt 7- årsjubileum med lytterfest på Vestlia Resort, Geilo. På bildet er det redaktør Arnt Gunstead t.v. og vokalist Geir Ødegården som sørger for riktige stemningen innledningsvis.
Åpningen av Stavanger som europeisk kulturhovedstad ble akkurat det arrangørene hadde lovet og håpet på; en gedigen folkefest med noe for alle. Alle 50 000.
Stavangers gater fyltes lørdag med unge og gamle i alle slags kreasjoner. Noen var deltagere i ett eller flere av de tallrike arrangementene som var i byen, mens andre nøt det hele som tilskuere.
Festen lokket til seg alt fra vanlige turister til et bredt spekter av kjente og mindre kjente mennesker, og mye ble direkte overført på tv.
Med anslagsvis 50 000 besøkende kan arrangørene trygt si seg fornøyd med å ha laget folkefest.
Arrangementene denne dagen var starten på ett kulturmaraton på over 1000 ulike aktiviteter i løpet av året.
Fra morgen til kveld foregikk det spennende ting midt i gatene. Den offisielle åpningen stod kong Harald for, før dagen og kvelden fortsatte med alt fra parade til linedansing mellom hustakene til opera i verdensklasse på Breiavatnet. Et gigantisk insekt gjorde seg også bemerket.
Selve rosinen i pølsa var for mange fyrverkeriet. Hele vågen var fylt med folk som klappet begeistret og gratulerte hverandre med dagen.
På kveldstid var det innendørsscenene og restaurantene som overtok, før de feirende kunne vandre hjem i den stjerneklare natten.
Fra Mandag den 14.April starter Scansat " God Ettermiddag fra Scansat. "
Dette er en løsluppen sending hvor lytterne kan sende inn ønskemelodier
og kan hende det blir konkurransser av og til..
Morten Auestad er programleder for denne sendingen som sendes fra
Scansats studio i Drammen.
Morten har jobbet i radio i 20 år nå i år, og har også vært innom
Radio Lanternen engang i tiden.
I God Ettermiddag fra Scansat så vil du få væroversikten, historiske
fakta om dagen i dag og oppdaterte nyheter fra landets nettaviser.
- Så husk sendestart Mandag 14,April litt over 15.00.
Sang ønsker kan sendes inn allerede nå på Melodi til 1938
Oslo (NW): Kvinner vet mindre enn menn om egen pensjon, viser en ny undersøkelse. Også interessen for langsiktig sparing er ulikt fordelt mellom kjønnene.
84 prosent av yrkesaktive norske kvinner mellom 25 og 62 år vet ikke hva de vil motta fra folketrygden når de går av med pensjon. Tilsvarende tall for menn er 68 prosent, viser en måling Synovate har gjort for Storebrand.
64 prosent av kvinnene oppgir dessuten at de ikke har noen egen pensjonssparing, mens den tilsvarende andelen blant menn er ti prosent lavere. Bare 16 prosent av kvinnene sparer i fond.
– Disse ulikhetene er veldig uheldige. Kvinner kan som regel vente seg lavere pensjon enn menn og har færre oppsparte midler. Behovet for å ta økonomiske grep er tilsvarende høyere, sier forbrukerøkonom Knut Dyre Haug i Storebrand.
Går i husmorfella
Over 40 prosent av yrkesaktive kvinner jobber deltid. Gjennomsnittlig avtalt arbeidstid per uke er 37 timer for menn og 30,6 timer for kvinner, ifølge Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse for 1. kvartal i år.
Kvinnene får i gjennomsnitt også færre år i yrkeslivet enn menn. Kravet til opptjeningstid for å få full pensjon øker med den nye pensjonsreformen.
– Statistisk sett får kvinnene flere år som pensjonister enn sine menn, mens potten som skal fordeles mellom pensjonistårene er lavere. Langsiktige spareordninger i konas navn kan være en måte å rette opp denne skjevheten på, sier Knut Dyre Haug i Storebrand.
Slike ordninger viser seg særlig viktige når ekteskapet ender i skilsmisse.
– Pensjonsrettigheter deles ikke når ektefeller går fra hverandre. Hvis familien har valgt at den ene er hovedforsørger mens den andre er hjemmeværende eller arbeider deltid, blir konsekvensene for pensjonen store ved et brudd. Dermed går mange kvinner i husmorfella, sier Knut Dyre Haug.
Tror på endring
Også tidligere undersøkelser har synliggjort mannens rolle som familiens finansminister.
– Disse kjønnsforskjellene har lang tradisjon. Men ut fra endringene i kjønnsroller og arbeidsdeling burde vi kanskje snart begynne å se målbare endringer, sier markedsdirektør Tom Hansen i Synovate.
Han tror økt oppmerksomhet om kvinnenes pensjonistøkonomi vil øke bevisstheten og interessen for langsiktig sparing.
I løpet av 2008 innføres et nytt spareprodukt, IPS (Individuell pensjonssparing), som gjør det mulig å spare inntil 15 000 kroner i året.
Beløpet kan føres til fradrag i inntekten. Innestående beløp bindes til man går av med pensjon. Kapitalen er fritatt for formueskatt i spareperioden.
Ifølge Synovates undersøkelse er det foreløpig mennene som er mest opptatt av også dette tilbudet. Halvparten av kvinnene svarte at de ikke vet om de vil være interessert i ordningen.
Oslo (NW): Grillmaten trenger ikke være fet for å smake godt. Det viktigste er at kjøttet er mørt og at du har godt krydder eller marinade tilgjengelig.
Det blir mange grillmiddager på de fleste av oss gjennom sommeren. Men den vanligste grillmaten, pølser, koteletter og hamburgere, kan raskt vise seg på midjen. Spesielt hvis den lettvinte sommermaten får følge av fett tilbehør, som for eksempel ferdigkjøpt potetsalat og dressing.
Det er viktig at grillmaten både er saftig og mør. Ingen liker tørr og seig grillmat.
– Kylling- og kalkunkjøtt er både mørt og saftig, samtidig som det er det magreste kjøttet som finnes, sier Åse Kringlebotn i Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt.
Hele åtte av ti nordmenn sier at kylling er det sunneste kjøttet på grillen. Og godt over halvparten av oss liker godt grillet kylling, viser en undersøkelse Synovate har gjort for Opplysningskontoret. Men mange vet ikke hvordan de best skal grille kyllingen.
Mindre er bedre
– Det er lurt å grille små kyllingstykker, gjerne som marinerte grillspyd. Griller du fileter, bør de ikke grilles på for sterk varme. Lag gjerne noen snitt i fileten først, slik at varmen kommer godt til, sier Kringlebotn.
Flytt kyllingen mellom varme og mindre varme områder på grillen, snu den hyppig, og pensle ofte med olje. Da unngår du at kyllingen blir brent på utsiden og rå inni.
For at grillingen skal gå raskere, kan det være lurt å banke ut kyllingfileten på forhånd. Kalkunfilet pakket i folie kan du grille med steketermometer. Og for den utålmodige er det raskt å varme opp butikkgrillet kylling, sammen med andre godsaker.
– Både kyllingvinger og kyllingklubber kan grilles, men du må passe godt på så de ikke brenner seg. Brent grillskorpe er ikke bra for oss, sier Åse Kringlebotn.
Lag marinade!
For mange er grillkrydder fast følge til det meste på grillen.
– Kylling har en så mild egensmak at du kan krydre den med nesten hva som helst, og nettopp derfor egner den seg veldig godt for alle typer marinering.
Til en marinade velger du krydder etter eget ønske. Olje forsterker smaken, og noe syrlig gjør seg godt. Du kan bruke sitron, eddik eller vin.
Det enkleste er å marinere i en plastpose. Det krever minst marinade og er lettest å håndtere. Du bør marinere kjøttet i minst to timer, gjerne lenger.
Eksempel på marinade til kylling og kalkun (rødvinsmarinade):
1 ½ dl rødvin
3 ss olje
1 båt hvitløk
1 laurbærblad
1 ss sukker
2 ss hakket timian
kvernet pepper
Bland alle ingredienser til marinaden. Ha hvitt kjøtt og marinaden i en plastpose. Knyt posen og bland godt. Legg posen i kjøleskap. Kjøttet vil ta farge av rødvinen, så jo lenger kjøttet marineres, desto mørkere blir kjøttet
Oslo (NW): Miljøvindene har nådd kassa på ICA. Vil du ikke ha kvitteringen, skriver de den ikke ut heller.
I dag er praksisen i norske dagligvareforretninger at lappen skrives ut uansett, og så er det opp til deg om du vil ta den med eller la kassepersonalet kaste den i søpla.
– Vi har merket oss at stadig færre kunder ønsker kvitteringen. Det tar vi konsekvensen av. Ved å spørre om de vil ha den før vi skriver den ut, begrenser vi både papirbruk og søppelmengde, sier Pernille Berg i ICA Norge.
Sju av ti sa nei takk
14. mai var ICA Supermarked først ute med å innføre ordningen i sin helhet i alle sine 80 butikker.
Allerede første uken har kjeden redusert antall kassalapper med hele 70 prosent.
– En lapp for høres ikke mye ut for den enkelte kunden. Men til sammen betyr tiltaket faktisk store besparelser. Hvis 70 prosent av ICA Supermarkeds 29 millioner kunder ikke vil ha kvittering, tilsvarer det en rundt tre tusen kilometer lang kassalapp, sier Pernille Berg i ICA.
Får skryt
Dagligvaregiganten får skryt fra miljøhold.
– Jeg syns dette er et glimrende tiltak og et godt eksempel på at alle monner drar, sier daglig leder Tone Granaas i Grønn Hverdag.
Grønn Hverdag, som tidligere het Miljøheimevernet, har spesialisert seg på å gi miljøtips til privatpersoner, organisasjoner, kommuner og bedrifter.
– Jeg har selv savnet denne muligheten når jeg er i butikken og skal betale, sier Granaas.
Rimi neste
De andre formatene i ICA-kjeden kommer like bak. 60 Rimi-butikker har allerede innført ordningen, mens de resterende 196 er i anmarsj. ICA Nær og ICA Maxi har planer om å gjøre det samme innen året er omme.
Det er miljøbesparelsene som er største drivkraften bak tiltaket. I tillegg til redusert papirbruk kommer miljøbesparelsene som mindre transport og CO2-utslipp.
– Men vi legger ikke skjul på at dette sparer oss for en god del penger også, penger som vil komme kundene til gode i form av lavere priser. Dessuten vil det bli mye mindre søppel for oss å holde styr på, sier Berg.
Oslo (NW): Folk som leier bolig stiller høyere krav enn før. Derfor er det blitt enda viktigere med gode avtaler på forhånd, mener ekspert.
– De som er på jakt etter et sted å bo nå, vil ikke leie hva som helst. I større grad enn før er folk opptatt av at boligen er i god stand, sier Cecilie Stjernløw i Utleiemegleren.
Hennes inntrykk er at leieboere oftere klager på skader og mangler i leiligheten, og de krever at huseier skal utbedre alle feil raskt.
– Leietakerne er blitt mer profesjonelle, og da må også utleierne være det. Derfor er det blitt ekstra viktig med en god husleiekontrakt, slik at man unngår konflikter, sier Stjernløw.
Tidsbestemt
– Kontrakten bør være skriftlig og helst tidsbestemt, gjerne for tre år. Hvis avtalen ikke er tidsbestemt, er det vanskeligere å avslutte et leieforhold, sier hun.
Avtalen bør inneholde dato for leieforholdets start og slutt. Regler for oppsigelse må også være med. Tre måneder er vanlig oppsigelsestid.
– Lei ut til markedspris, men ikke legg deg for høyt. Da kan du oppleve at leietakeren kun blir boende en kort periode, sier Stjernløw.
Hun anbefaler utleiere å bruke tid på å finne den rette leietakeren, det vil si personer som blir boende i leiligheten i lang tid. Hyppig flytting inn og ut av leiligheten medfører slitasje, og det koster både tid og penger å måtte finne nye leietakere.
– Utleiere bør ikke leie til den første og beste som dukker opp. Bruk tid på å finne leietakerne som passer best for leiligheten, da blir de ofte boende lenger, sier Stjernløw.
Hun råder utleiere til å kartlegge behovene og ønskene til potensielle leietakere. På den måten kan man finne ut hvor lenge leietakeren ser for seg å bo i leiligheten.
God stand
De som skal leie bolig nå har mange leiligheter å velge mellom. Fang interessen ved å ha en bolig som er i god stand og som er godt vedlikeholdt.
– Det kan lønne seg å male leiligheten i lyse farger, da er det lettere å leie den ut. Sørg for at røropplegg, kraner, vannlåser og lignende fungerer som det skal, sier Cecilie Stjernløw.
Leier du ut møblert, bør du sørge for ordentlige møbler og hvitevarer. Folk er kresne og vil ikke ha utrangert inventar.
I tillegg til kontrakt, anbefaler Utleiemegleren utleier å skrive en rapport som viser skader i leiligheten, og som sier noe om tilstanden til leiligheten. Denne rapporten signeres av begge parter ved innflytting. For de som leier ut møblert, anbefales det å skrive en inventarliste som begge parter signerer.
– Har du gått gjennom disse tingene på forhånd, slipper du mange konflikter når leietakeren flytter ut. Da har dere alt svart på hvitt, sier Cecilie Stjernløw i Utleiemegleren.
Våren og sommeren er høysesong for utleie. Utleiemegleren har inngått 20 prosent flere nye leiekontrakter i år enn på samme tid i fjor.
Utleiemeglerens 10 tips til utleierne
1. Sørg for å få skriftlig leieavtale.
2. Kontrakten bør gjelde i tre år. Spesifiser datoen leieforholdet starter og slutter, samt oppsigelsestid.
3. Leiesum og depositumbeløp må være med i kontrakten.
4. Ikke lever ut nøkler før depositum og første husleie er betalt. Krev å se kvittering.
5. Ta med skjema for overføring av strøm på innflyttingsdagen.
6. Ha inventarliste ved møblerte leieforhold. Denne bør signeres av begge parter.
7. Ikke lei ut til første og beste leietaker. Sjekk referanser.
8. Sørg for at leiligheten er i god stand og at møbler og hvitevarer har høy standard. Utfør jevnlig vedlikehold.
9. Begge parter skriver under på en rapport om boligens tilstand ved innflytting.
10. Noter hvor mange nøkkelsett som er utlevert
Oslo (NW): Har du et lite vepsbol på loftet nå, vil det trolig ha vokst seg stort på sensommeren. – Fjern det nå, så slipper du å ringe oss i august, sier Stein Norstein i Anticimex.
Hvis du har lagt merke til en viss trafikk av veps under takskjegget, ute i garasjen eller inn og ut av vedskjulet, kan det lønne seg å følge med. Ser du vepsen krype inn mellom plankebordene, har du trolig fått deg et vepsebol.
– En smart måte å spare seg for masse veps og bry senere på sommeren, er å fjerne vepsebolet nå. I mai og begynnelsen av juni er bolene ennå så små at du fint klarer å fjerne dem selv, sier biolog og fagsjef Stein Norstein i Anticimex.
Tidlig på sommeren har vepsebolene som regel bare rukket å bli fem-seks centimeter i diameter og inneholder få veps.
– Er sommeren varm og god, kan bolene vokse seg store som fotballer, og da svermer vepsen inn og ut av bolet i så store mengder at det ikke er anbefalt at amatører går løs på dem, sier Norstein.
Han råder folk til å ta seg en tur opp på loftet for å inspisere.
Slå dem flate!
Vepsesamfunnene er ettårige. Gamle bol bør fjernes selv om de er forlatt, da er det lettere å identifisere nye bol senere.
– Ser du et nytt, lite vepsebol er det enkleste bare å slå det flatt med en bred planke. Eventuelt kan du ta en plastpose rundt det, skjære det av og raskt lukke igjen posen. Deretter legger du posen i fryseren, sier Norstein.
Selv om det er liten trafikk i bolene nå, bør allergikere overlate jobben til familie eller venner. Det samme kan være lurt dersom du, som veldig mange nordmenn, er redd veps.
– Et vepsestikk er vondt, men giftmengden er så liten at den ikke farlig hvis du ikke er allergisk. Likevel er mange livredd veps. Det psykiske ubehaget ved å ha veps på konstant besøk er grunn god nok til å fjerne vepsebolet, sier biologen fra Anticimex.
Et ekstra sikkerhetstiltak mot vepsestikk, er å fjerne bolet om kvelden eller natta. Da er de fleste vepsene inne i bolet. Veps er også mindre aktive i lavere temperaturer.
Varmen avgjør
I fjor registrerte Folkehelseinstituttet 785 bekjempelser av veps foretatt av skadedyrfirmaer. Nesten halvparten av dem ble gjort i august.
– Sist sommer var kjølig og fuktig svært mange steder. Vi hadde lite å gjøre i forhold til tidligere år. Temperaturen i ukene framover vil ha mye å si for om vi får det travelt i august og september i år, sier Norstein.
2007 var første året antall oppdrag på landsbasis ble samlet av Folkehelseinstituttet.
Når proffene fra Anticimex og andre skadedyrsfjernere kommer, stiller de ofte i full mundur, med vepsehatt og sprøyte. Andre tar på seg gassmaske.
Sprøyten stikkes inn i vepsebolet og vepsen får en dusj av sprøytemiddelet, som den dør av.
– Giften virker så hurtig at en veps faller til bakken dersom du sprøyter det på den når den er i lufta.
En annen måte å paralysere og drepe vepsen på, er å fryse ned hele vepsebolet.
Oslo (NW): Nordmenn drikker stadig mer ferskpresset juice. Sjansen øker for at vi skal få i oss fem om dagen.
Ferskpresset juice er stort nedover i Europa, og nå kommer det for fullt i Norge også.
– Juicen blir kjempegod når den er helt nylaget. I våre oppskrifter er juicen også hundre prosent naturlig, uten noen form for tilsetninger. Du vet hva du får, og dette er helt i tråd med helsetrenden som råder. Nordmenn er opptatt av at det de spiser og drikker skal være sunt, sier Hanne Linnert i Bama.
Norges største frukt- og grøntgrossist kaller det ’’juicing’’ og har siste tiden forsynt norske dagligvarebutikker med brosjyrer om hvordan du enkelt lager velsmakende juice selv.
Frukten kuttes opp og puttes i en egen juicingmaskin, en såkalt ’’juicer’’. Den avanserte maskinen fjerner skall og kjerner selv, bortsett fra appelsinskall.
– Unger elsker juice, og dette er en veldig fin måte å få i dem mer frukt og grønt, sier Linnert.
Det anbefalte inntaket ’’fem om dagen’’ tilsvarer 750 gram, men de fleste av oss spiser betydelig mindre enn dette i løpet av en dag.
Stadig vanligere
Bama er på langt nær alene om å satse på fersk juice.
De karakteristiske flaskene til svenske Brämhults er stadig vanligere å se der det selges mat. Sveitsiske Marché har nylig tatt over veikrokjeden By The Way. Marchés spesialitet er å tilberede ferske råvarene så å si foran øynene på kundene. Fersk juice er en viktig del av menyen.
I Oslo-området er fastfoodkjeden Zenzi by Realfood i ferd med å etablere seg for fullt. Seks butikker er åpnet på bare ett år, og seks nye er planlagt.
Her er det kun sunn mat og drikke som gjelder. Til og med snacksen er sunn.
– Vi merker veldig godt at ferskepresset juice er blitt trendy. Vi selger masse av det. Juice på kartong er både pasteurisert og ofte tilsatt ekstra sukker. Hos oss ser kundene med egne øyne at frukten og grønnsakene presses til juice, uten noe mer fiksfakseri, sier Inger Marie Pal i Zenzi.
En av Zenzis grunnleggere, Øystein Reinsborg, er kokk og aktiv bidragsyter til oppskrifter i Bamas juicingkampanje. Kanskje ikke tilfeldig at en av juicene hos kjeden heter ’’5 om dagen’’.
– Pasjonsfrukt, pære, eple og ananas og gulrot i et og samme glass, sier Marie Pal.
Bestem smaken selv
Noen ingredienser er mer næringsrike enn andre. Det gjør at noen blandinger er ypperlige til å lade opp kroppen igjen etter en energiutløsning, som en treningsøkt. En av Bamas oppskrifter heter rett og slett ’’Energijuice’’ og inneholder granateple, eple, lime og melonen piel de sapo.
– Prøv også å blande gulrot og appelsin. Da får du en velsmakende vitaminbombe av en drikk, sier Hanne Linnert i Bama.
Hjemmelaget juice har et stort fortrinn i at du kan bestemme smaken selv.
– Det betyr blant annet at du kan mikse inn de norske råvarene som kommer for fullt framover nå. En fersk juice med vannmelon og norske jordbær er sommer i flytende form.
Oslo: En ny undersøkelse viser at 70 prosent av landets arbeidstakere mener de tjener for lite. Da er det kanskje ikke overraskende at mai og juni blir streikemåneder.
Undersøkelsen som Zett.no har gjennomført blant sine brukere viser at misnøyen er størst i utdanningssektoren, samt blant ansatte i omsorgsyrker.
– Dagens arbeidsmarked har gjort det lett å kreve, sier salgssjef i Zett Stilling, Per Anders Iversen, og mener uenighetene i årets lønnsoppgjør bekrefter misnøyen blant arbeidstakerne.
Han påpeker at attraktive arbeidstakere kan velge og vrake i jobber.
– Arbeidsmarkedet er hett, det er mange tilbud og få søkere til jobbene. Vi ser samtidig at trafikken til jobbannonsene våre øker. Det er nok en del som søker på jobber, selv om de egentlig vil beholde jobben de har i dag. De bruker gjerne et nytt jobbtilbud til å presse opp lønnen hos dagens arbeidsgiver, sier Iversen.
Skyhøye forventninger
Ifølge salgssjefen i Zett Stilling bidrar mediene til økte forventninger blant arbeidstakerne. – Nyhetssaker om skyhøye lederlønninger og ”sjekk hvor mye du er verdt”-kalkulatorer bidrar helt sikkert til å piske opp forventninger når det er tid for lønnsoppgjør, sier Iversen.
Han får støtte av administrerende direktør i Manpower Professional Executive, Knut Hauge. – Media og enkelte institusjoner er med på å danne et feil bilde. Lenge før lønnsoppgjøret startet antydet Norges Bank at årets oppgjør ville ende med en oppgang på 6 prosent, sier Hauge. Han mener dette bidro til å gi mange arbeidstakere urealistiske forventninger.
Misfornøyde kvinner
Tallene fra Zett.no viser at det er kvinner som er mest misfornøyde med lønnen. Bare 20 prosent av de kvinnelige arbeidstakerne som har deltatt i undersøkelsen er fornøyde med lønnsnivået de ligger på i dag. – Det er ikke overraskende at kvinnene er minst fornøyde. Mange kvinner jobber i lavlønnsyrker, for eksempel innen omsorg, sier Iversen i Zett Stilling.
Over 70 prosent av de spurte i undersøkelsen sier at de er villige til å påta seg mer ansvar mot å få økt lønn. – Ansvar i seg selv er et gode. Det er en betegnelse på at du får tillit, og vi ser at det særlig er menn som vil ha mer ansvar, forteller Hauge i Manpower, som savner at flere kvinner ønsker mer ansvar.
Ifølge undersøkelsen tror over 40 prosent av arbeidstakerne at de har lavere lønn enn gjennomsnittet for sin bransje. – Folk tror og mener mye om lønn. Når bedrifter tar inn nye medarbeidere på et høyere lønnsnivå enn de som har jobbet der i mange år, skaper det misnøye, sier Hauge, og legger til at han tror dette kan bidra til en flukt av medarbeidere fra bedriften.
Foto Reidar Bowitz Helliesen
Radiomann Arnt Håkon Gunstead trives godt i radiorommet sitt på Tjensvolltorget. Nå flytter han ut på gaten.
Gateradiomannen
Radiomann Arnt Håkon Gunstead flytter studioet sitt ut på Tjensvolltorget i sommer.
– Det blir ingen ferie i sommer. Den får jeg ta senere. I sommer skal nemlig studioet flyttes ut i gaten. Jeg skal «hykka» forbipasserende til en drøs, sier Arnt Håkon Gunstead, radioentusiast og tidligere bydelspolitiker for Frp i Hillevåg.
Radiostasjonen ScanSat har fått nye tiltalende lokaler på gateplan. Lytterne til kanalen hentes fra alle som har kabel og parabolantenner.
– Vi driver til sammen fire radiostasjoner i Norge. Vi har radiostasjoner i Drammen, Trondheim og på Sortland, i tillegg til her på Tjensvoll, sier han.
Gunstead har hatt en drøm helt siden han startet med radio, om å få sende fra Tjensvoll. Nå engasjerer han seg for å skape et mer levende bydelstorg.
– Jeg vil at vi skal gjøre som andre bydeler i Stavanger har tradisjoner for. Vi må lage vår egen Tjensvoll-dag, for å klare å skape liv og røre på torget, avslutter Arnt Håkon Gunstead.
Kilde: Rogalands avis
Klokken 10.00 i dag møttes partene i Unio konflikten hos Riksmeklingsmannen.
Der ble det kommet fram til en engihet.
Konflikten da mellom Unio og Kommunes Sentralforbund er dermed over og de ansatte
vender tilbake til jobb imorgen.
Lærere, sykepleiere, førskolelærere, fysioterapeuter og ergoterapeuter streiket i til sammen 13 kommuner har vært rammet av streiken,.
Nve melder om at de neste dagene kan bli
en fem års flom i enkelte vassdrag.
I løpet av helgen så vil snøsmelitingen i fjellet
øke på og faren for flom stiger derfor også.
Utsatte elver er blant annet Driva, Rauma, Aurlands- og Lærdalselva, øvre deler av Gudbrandsdalslågen, øvre deler av Drammensvassdraget og høyereliggende deler av Vefsna.
Er spesielt de neste 3 dagene dette varslet gjelder og
faren for fem års flom er overhengengde melder nå NVE.
Pensjonistpartiets Kåre Husabø, som sitter i Bergen bystyre, skal i en samtale med en gruppe ungdomsskoleelever ha sagt at han mener homofile må kastreres og registreres.
- Homofile burde bli registrert og kastrert, fordi de kan spre farlige sykdommer, skal Pensjonistpartipolitikeren ha uttalt.
Fylkesordførerkandidat i Hordaland for RV, Schultze-Florey er skuffet over uttalelsene og mener Husabø må trekke seg fra bystyret. Hvis ikke tolker hun det slik at Pensjonistpartiet støtter uttalelsene.
Leder for Pensjonistpartiet, Ragnar Dahl, sier til VG Nett at uttalelsene til hans partikollega ikke er overens med partiets verdisyn:
- Vi likestiller alle mennesker uavhengig av kjønn, etnisk opprinnelse og seksuell legning. Slike uttalelser sårer selvfølgelig de som blir rammet. Det liker vi ikke. Husabø bør benytte muligheten til å beklage uttalelsen og trekke den tilbake. Utover det må fylkeslederen rydde opp i dette.
